justnu

For øyeblikket har jeg en mild form for panikk pågående i forhold til at familien reiser om ca tre måneder.. Jeg har vist at jeg skulle dra til Peru et par måneder nå, til og med hvor jeg skal bo og hvilken skole jeg skal gå på. Men det har hele tiden virket veldig fjernt. Som når du vet at du har en viktig prøve, men så er det ikke før dagen før man tenker at man faktisk burde pugge noe.

Jeg lå og tenkte på det en kveld i ferien når det plutselig gikk opp for meg at jeg skal reise til den andre FØKKINGS siden av kloden!

Bare tanken på å reise fra stedet i bittelille Norge hvor folketallet i Trondheim samsvarer med et lite nabolag i Peru og jeg har snø på vinteren og harmløse søte dyr i hagen i stedet for leoparder og kokainlangere gjør at jeg får lyst til å gjemme meg under sengen og forbli der i hundre tusen år. Jeg har øyeblikk der jeg absolutt ikke vil dra, og hver gang noen forteller meg at "men det kommer jo til å bli en opplevelse", får jeg lyst til å klore ut øynene mine og stappe hodet til den som sa det ned i en septiktank.

Så for å gjøre det mindre deprimerende og skummelt så har jeg skrevet en liste med ting som jeg kan se fram til der. Tro meg, til og med dere rosabloggere kommer til å bli litt sjalu etter å ha lest listen min.

1  Basseng, hav, gode temperaturer og surfing.

Jeg har en liten oppfatning av at det å stå på surfebrett må være noe av det kuleste som går an på hele jorden. Legg skylden på hvor mye jeg så på Lilo og Stitch da jeg var liten, men det er en barndomsdrøm som skal oppfylles.

For ikke å snakke om behagelige temperaturer som aldri går under max sommertemperatur i Norge.

Jeg kan allerede se for meg de perfekte dagene jeg skal ha med surfing på stranden, med mine fremtidige delfinvenner <3 Sukk

2.     Shoppingsenter med alt!

Jeg har aldri vært noe spessielt glad i shopping. Jeg liker å se på klær og tenke at "det DER skal jeg kjøpe meg, neste uke......." Men i Lima i Peru kan det hende at jeg klarer å henge ute en hel dag på et enkelt senter. Bare forestill deg det største kjøpesenteret du har vært på i Norge, og gang størrelsen med ti! De har alle overklassemerkene med navn man ikke klarer å utale en gang.

Og for dere som setter mer pris på lunch enn selve shoppingen, som meg, så har de alt fra Starbucks, Dunkin donuts, Starbucks, KFC, yoghurthus, nevnte jegSstarbucks?

I Peru må alt være billig. Hvis jeg har regnet riktig på det så koster tre liter pepsi 10 kr. Jeg tror jeg har nevnt det før, men glem det, det er verdt å nevne et par ganger. Tør jeg minne dere på at her i Norge koster en halv liter pepsi det samme?

Jeg skal kjøpe favorittgodteriet mitt fra Amerika uten å tømme lommeboken min fullstendig.

Jungel og eventyr!

 Peru har en beliggenhet like ved Amazonas jungelen, i tillegg til at de har de berømte Andesfjellene. Det blir ett år med trekking i fjellene, og turer i jungelen.
Fra jeg var liten har jeg elsket Indiana Jones filmene, og ettersom noen av dem har handling i jungelen kommer jeg til å føle meg som han. Jeg kommer til å kjøpe pisk og en fancy hatt og dra på eventyr i hagen.

Hvis dere i løpet av neste år skulle høre noen saker i media som involverer en norsk jente og krokodille slåssing så er det en viss mulighet for at det er meg det er snakk om.

Og en annen ting, «krypskyttere slått i bakhodet med spade», det er en mulighet for at jeg skulle stå bak det og.

        Lama

Et dyr jeg har blitt ekstremt svak for siden jeg så et kongerike for en lama på nytt fordi jeg tenkte jeg kunne absorbere litt Peruians kultur derifra. Det gjorde jeg ikke, men jeg fant ut en ting, og det var at de har MASSE lama. Dere skal få se et bilde

De er så søte og myke og koselige og aaaaaaaargh! Jeg vil bare se en nå så jeg kan kose den!

Bare SE på den!

PS: Jeg har en facebook side oppe og gående just nu, så bare følg linken her, så kommer du til den. Eller du kan trykke på bildet under!

-Johanne

Så som noen av dere så da dere klikket innom bloggen min så har jeg fått ny header! Hipp hipp hurra!

Jeg innså for ikke så lenge siden at den gamle er like stygg som nesen til Pamela Anderson, så det var nå på tide med en forandring.

For dere som bare tar et bilde i speilet med duckface og blitsen på for så å klumsete klippe det på en rosa bakgrunn........ Jeg misunner dere litt. Dere får det å lage header til noe som er like lett som å ta på seg lipgloss. Fordi for meg, er det ikke det!

Men jeg ble nå til slutt ferdig da! Skriften er fortsatt rosa som dere ser, bare fordi det tar seg best ut.(av en eller annen grunn :S) Men jeg er litt fornøyd med grafikken i forhold til mine tidligere bilder. Er egentlig ingen «master of photoshop», men jeg tror jeg så smått begynner å forstå det. Det tok meg to år og fire måneder å lære dette på et begynnernivå -.- , men bedre sent enn aldri!

Og bare som en liten feiring har jeg klart å opprette en egen facebook side som dere kan følge meg på. Hvis dere har lyst da...... Dere trenger ikke, men det har gjort meg veldig, veldig glad!(det er bare å trykke på bildet under)

(valpeblikk)

Og for dere som foretrekker bloglovin så er det en direkte link i sidemenyen, den skulle ikke være så vanskelig å få øye på ---------------->

Jeg venter i spenning bak pc skjermen på respons, så vær klar over at det gledeshylet dere hører når dere går inn på fjesboksiden min kommer fra meg.

-Johanne

Hei igjen.

Dere få der ute som faktisk følger bloggen min har kanskje lagt merke til mangelen på blogginnlegg. Ja, det er absolutt min egen skyld, og mangelen på nettverk oppe i fjellet.

Dere andre i tillegg til meg som har tilbragt fem dager pluss pluss i huttiheita hvor det verken eksisterer så mye som cola zero på butikken og en beregnelig nettverkstilkobling på mobilen.  Jeg som nøyer meg med en tre år gammel iphone uten oppdatert software må traske rundt og lure på hva slags aktiviteter vennene mine på facebook holder på med.

Det er egentlig ganske frustrerende. Når man er vant til å kunne se med en gang om noen har postet en litt offensive meme fra 9gag og kunne kommentere med mindre enn 16 minutters mellomrom så er det vanskelig å ikke gjøre det. Til slutt finner en seg selv med et isflak i hånden som man later som man spiller angry birds eller wordfeud på.

Men det går over. En må bare tenke at de som sitter på spesialavdeling i fengsel kan klare seg uten stoffene sine, så du kan vær så god å ta til takke med en ukes facebook-fri.

Til slutt er man ikke avhengig lengere. Merkelig nok. Man føler seg fri, som om man har spilt et ordentlig vanskelig dataspill og endelig befridd prinsessen i fangekjelleren og man eier hele kongeriket. Men så kommer man hjem, eller i mitt tilfelle hvor jeg fikk tak i en ipad, og da er man tilbake på samme kjør. Men hva skal jeg si. Jeg er som en feit unge med diabetes type 2 i Willy Wonkas sjokoladefabrikk.

Men for dere som klarer å gjennomskue mitt ynkelige forsøk på å legge skylden på nettverket de siste syv dagene når jeg ikke har oppdatert på 15 dager, så kan jeg tilstå med at jeg er litt lat. Det er noe som kommer med påskeferien og filmer som går på alle kanalene til hver tid. I tilegg til et par bøker som jeg PRØVER på liv å død å lese ut før ferien er over.

For dere som faktisk følger med på bloggen har jeg tegnet en liten tegning som plaster på papirkuttet.

Unnskyld (valpefjes)

-Johanne

Hvor lenge har dere gått uten nettverk i påske?

Så i dag kom dn nye utgaven av skoleavisa «kattstrofe». Jeg kan bare si som så at jeg omtrent rev avisen ut av armene på selgeren og kaset de 30 kronene de kostet på henne og gjømte meg i en krok med avisen min. De utallige artiklene som jeg som regel ikke kan vente med å lese ble bladd over fort, til jeg fant det jeg lette etter.

Litt ut i bladet stod det en artikkel jeg hadde ventet på; «blogger verdt å følge». Der, blant passion4baking og dagensoutfit stod justnu.blogg.no! Hipp hipp hurra for publisitet!

Jeg vil gjerne takke avisen. Takk takk takk! *bukker dypt

-Johanne

Jeg hadde bestemt meg for å skrive noe ordentlig bra til bloggen i dag, som jeg kunne være fornøyd med. I hele dag har jeg suttet og forberedt meg på å skrive noe utrolig morsomt og latterlig som jeg kunne dele med alle andre bloggslavene der ute, fylt med småskitne vitser og tonnevis med ironi. Forsiktig, og vel gjennomtenkt hadde jeg valgt ut ett tema som jeg skulle fordype meg i, og forvrenge til det så ut som kald havregrøt.

Det skjedde ikke.....

Da jeg endelig var ferdig med leksene mine for dagen, hadde hjulpet mamma med et par diverse ting og til syvende og sist plassert meg foran pc-en, skjedde dette.

Så det hele endte med at jeg så en episode med «the walking dead» samtidig som jeg så gjennom 9gag og facebook. Multitasking er en av mine gode egenskaper. Men tegninger ble det lite av, og jeg kom ikke på noe å skrive. Hodet mitt var like tørt som....................... en ørken.

Jeg tror jeg har funnet kilden til denne forbannelsen. Mamma har laget pai til venninnene hennes kommer på besøk, og jeg får ikke smake før de har tatt et stykke. Curse you delicious apple pie!

-Johanne

Antar at alle Hunger Games fans vet hva jeg snakker om! Klokken åtte i dag startet forsalget på billettene på premieredagen av den sagnomsuste filmen.

Jeg tror så vidt jeg klarte å følge med på naturfagstimen med alle organene i fordøyelsessystemet etter klokka ni. Da timen endelig var ferdig styrtet jeg og diverse flere fans ut av skolen for å kjøpe billett. Jeg og ei fra klassen skaffet oss kongeplasser i storsalen.

Akkurat nå, og hele neste måned kommer jeg til å være få en rosa sky av lykke. Jeg føler meg som den utrolig stygge lille hesten fra my-little pony. Det er som om jeg har styrtet tre poser med seigmenn og er på et evigvarende sukkerrush.

Så langt i dag har jeg bare funnet alle jeg vet har lest boka og skreket «JEG HAR BILETTER» inn i øret på dem. Viftet billetten rundt som den var en medalje for min trofasthet til Hunger games. Jeg kommer garantert til å miste den minst tre ganger før 23.Mars.

Så hvis du ikke har billetter, eller ikke fikk; Synd for deg!

-Johanne